Lag din egen brunost!

Det nærmer seg jul, og jula si sanne meining er som vi alle veit å proppe oss med ting som får ernæringseksperter til å gråte.

Man kan ikke overse sine instinkter, og instinktene forteller oss at nå begynner det å bli kaldt i verden, så kaldt at vi trenger et godt lag med spekk for å overleve til neste vår. Det er tid for enorme mengder rødt kjøtt, søte bakverk - og tunge melkeprodukter. I den anledning, her har du ei oppskrift på en fin julegave til lavkarbofrelste som du har lyst til å plage litt.

En brunost er som kjent en ost bare i navnet: den inneholder ikke ostemasse, men består egentlig av nedkokt, stivna myse. Nå høres "mysost" hakket bedre ut enn "stivmyse", så jeg har ikke tenkt å klage på dette ordvalget. I alle tilfelle, det vanskelige med å lage brunost er nettopp å skille mysen fra ostemassen. Det finnes forskjellige måter å få dette til på, men framgangsmåten for akkurat den her brunostoppskrifta er som følger:

1. Bland 2 liter skummamelk og 1 liter helmelk. Varm opp til kokepunkt.

2. Hell i 1 liter kefir.

3. Ostemassen skiller seg nå ut fra mysen. Fjern massen med et dertil egna regnskap, foreksempel ei fiskespø. La mysen stå og koke ei stund, sånn at mer og mer av ostemassen flyter opp. Til slutt skal du ha ei relativt klar, gul suppe. Det er viktig å få ut så mye av ostemassen som mulig.

4. Når du har fått tak i så mye ostemasse som du klarer med spøa eller hva du nå bruker, kan du sile mysen gjennom et klede (for eksempel en velbrukt men nyvaska kjøkkenhandduk) for å få ut det som er igjen av ostemasse. Det tar tid, kan føre til noe innmari med søl, og er helt klart den minst morsomme delen av prosjektet.

Ei sil kan også brukes i begynnelsen,
men du må nok til pers med klede til slutt...

...sånn som dette.

Avsiling med klede er knøing og kliss på høyt nivå, men hvis du vil ha så mye som mulig myse og så rein som mulig masse, må det til.

Ostemassen kan du forøvrig bruke til mye artig, deriblant kremost, gomme og hvitost. Den her brunosten har faktisk oppstått ut fra oppskrifta på leirskardalsgomme: vi mente det virka litt bortkasta å bare "slå ut mysen", som det hette seg. Dermed, i stedet for å slå ut mysen...

5. ...koker du den ned. Dét tar lang, lang tid - det er snakk om væske nok til å fylle ei jerngryte, og den skal kokes ned til en seig masse. Heldigvis behøver du ikke stå og se på gryta, da, bare kikke innom iblant for å sjekke status. Finn deg ei bok eller noe.

Her er vi underveis...

....og her begynner det å ligne på noe.

6. Når konsistensen er som tjukk, smelta karamell kan du helle på en 0,33-pakke med kremfløte.

7. Kok ned "fløtemysen".
Væska skal altså igjen kokes ned til den får konsistens som tjukk, smelta karamell. Her er det viktig å ikke ta den av plata for tidlig. Da ender du opp med prim, og den primen som utgår fra den her oppskrifta er ikke særlig god, for å si det mildt. Det er altså bedre at fløtemysen er litt for stiv enn litt for vassen.

8. Ha den nedkokte fløtemysen over i en dertil egna beholder og sett den i kjøleskapet. Når den er såpass stivna at den er høvlbar: gratulerer, du har fløtemysost. Det skal bli ca. 300 gram brunost av 4 liter melkeprodukter. Nytes på ferskt bakverk.